Jeg blir holdt som gissel. I mitt eget hjem, i min egen kropp, av mitt eget hjerte, mine egne følelser; min egen jævla sentimentalitet. Jeg føler meg myk som en marsmallow. En bløt, klissen marsmallow som smelter i varm, søt sjokolade og fortæres av usentimentale vesener fra en usentimental verden jeg ikke forstår, der andres… Continue reading Dag 453 (16), 6. oktober 2018

Jeg har endelig fått en mann i huset. Han heter Manny Quin. Han ser ut som en skrothaug, og vennene mine synes han virker kald, hard og glatt, men han er faktisk mer dugelig enn de fleste andre menn jeg har hatt et forhold til, og jeg er sikker på at jeg kan forandre ham.… Continue reading Dag 341, 18. juni 2018

Jeg vet ikke lenger hva psykologen min vil. Det var selvfølgelig verre da jeg hadde psykologer som ikke forsto meg, men det er ganske frustrerende å ikke fatte hva psykologen min vil også. Med det evinnelige maset om å kjenne på følelsene mine. Jeg forstår henne ikke. Jeg føler for å reise meg opp og… Continue reading Dag 286, 24. april 2018

"Maria Magdalena Hulder er navnet jeg identifiserer meg med i min religion og min norske kulturarv". Det var det jeg skrev som forklaring på hvorfor jeg ville skifte navn i søknaden jeg sendte til fylkesmannen i Akershus i oktober 1999. I mine ører lød det som noe man ikke kunne si nei til i og… Continue reading Dag 137, 29. november 2017

Ja, det var de 365 hvite dagene da. Hvordan det går med dem? Ikke så veldig bra. Det gikk ganske fort rett til dundas. Eller som det så fint heter på latin; Ad undas! Jeg har selvfølgelig mange gode bortforklaringer, men det er nettopp det de er; bare bortforklaringer. Det er akkurat som da jeg skulle… Continue reading Dag 102, 25. oktober 2017

Hvor begynner himmelen? Begynner den der tretoppene slutter, der svalene danser sin luftballett med sommerens kull av unger? Begynner den over de høyeste av fjell, over regnbuen, over neste bakketopp, eller begynner den der gresset spirer i nysådd jord om våren? Er vi i så fall allerede i himmelen? Er himmelen bare mellomrom mellom stjerner… Continue reading Dag 58, 11. september 2017

Dette er dagen for anger og skam. Anger, ikke bare fordi jeg ikke har greid å holde meg edru så fryktelig mange dager av gangen, kanskje ikke mer enn tre på det meste etter den første uka, men mest fordi jeg har drukket opp de pengene jeg skulle betalt det tidligere nevnte språk-kurset med. Nå… Continue reading Dag 54, 7. september 2017

Det er nok mange som mener at bunnen er nådd når man sovner på sin egen dørmatte fordi man ikke finner nøklene som glapp ut av hendene kvelden før og ble liggende på gulvet en halv meter fra der hodet traff dørmatta, men nei. Med mindre noe slikt inntreffer flere ganger i uka, er dette… Continue reading Dag 45, 29. august 2017

Jeg trenger forandring! Da jeg våkna på min egen dørmatte i går morres med nøklene jeg ikke kunne finne kvelden før liggende en halv meter fra hodet mitt, og dagens nylig leverte utgave av Klassekampen ved mine føtter, tenkte jeg at det er på tide med en forandring. En forandring av den drastiske sorten. Jeg… Continue reading Dag 40, 24. august 2017