Det sies at djevelen elsker usagte hemmeligheter. Spesielt de som gnager som demoner på et menneskes sjel. Kan man bekjempe disse rasende demonene uten å ta selve djevelen ved hornene? Kan man tie dem ihjel? Kan man legge bånd på demonene i sitt hjerte ved å la være å snakke om dem? Eller kan man… Continue reading En liten menneskehandel
Category: Tja… Hva skal man si?
Elskede avstandsforelskelse
Så ligger jeg her da, søvnløs, mens jeg smaker på min egen hvitløksånde, uten annet enn en katt som selskap, og lurer på hvor den store kjærligheta ble av. Jeg møtte ham i en annen by, i en annen verden, i et annet liv, i et annet årtusen. Han satte seg ned ved min side… Continue reading Elskede avstandsforelskelse
Ikke be om hjelp! Krev din rett i stedet!
For hvert sitat jeg ser av Maud Angelicas tale føler jeg en intens trang til å gå på flatfylla og banke møkka ut av noen. Ikke fordi det er noe galt med den lille prinsessens tale. Den var vakker og sterk og gripende og fikk meg til å begynne å grine. En ung kvinne, en… Continue reading Ikke be om hjelp! Krev din rett i stedet!
Du er nr. 1 i køen – vennligst vent på svar!
Jeg blir holdt som gissel. I mitt eget hjem, i min egen kropp, av mitt eget hjerte, mine egne følelser; min egen jævla sentimentalitet. Jeg føler meg myk som en marsmallow. En bløt, klissen marsmallow som smelter i varm, søt sjokolade og fortæres av usentimentale vesener fra en usentimental verden jeg ikke forstår, der andres… Continue reading Du er nr. 1 i køen – vennligst vent på svar!
52 dager i året! På å røyke?!
Jeg var ganske så tøff i trynet der jeg fortsatt lå under dyna med varmelakenet på hakk 2 og tenkte romantiske tanker om årets første skitur dagen før og la ut i det vide og breie på Facebook om skituren jeg skulle ta senere på formidda'n, men så fort jeg stakk det samme trynet utafor… Continue reading 52 dager i året! På å røyke?!
Dag 453 (16), 6. oktober 2018
Jeg blir holdt som gissel. I mitt eget hjem, i min egen kropp, av mitt eget hjerte, mine egne følelser; min egen jævla sentimentalitet. Jeg føler meg myk som en marsmallow. En bløt, klissen marsmallow som smelter i varm, søt sjokolade og fortæres av usentimentale vesener fra en usentimental verden jeg ikke forstår, der andres… Continue reading Dag 453 (16), 6. oktober 2018
Dag 341, 18. juni 2018
Jeg har endelig fått en mann i huset. Han heter Manny Quin. Han ser ut som en skrothaug, og vennene mine synes han virker kald, hard og glatt, men han er faktisk mer dugelig enn de fleste andre menn jeg har hatt et forhold til, og jeg er sikker på at jeg kan forandre ham.… Continue reading Dag 341, 18. juni 2018
Dag 286, 24. april 2018
Jeg vet ikke lenger hva psykologen min vil. Det var selvfølgelig verre da jeg hadde psykologer som ikke forsto meg, men det er ganske frustrerende å ikke fatte hva psykologen min vil også. Med det evinnelige maset om å kjenne på følelsene mine. Jeg forstår henne ikke. Jeg føler for å reise meg opp og… Continue reading Dag 286, 24. april 2018
Dag 159, 19. desember 2017
Så var tiden kommet for A Sideshow before Christmas på Blitz igjen, men jeg kunne ikke ringe Luca og spørre om hun ville være med, for hun er død. Det var så mange ting vi skulle gjøre, steder vi skulle dra, øl vi skulle drikke, samtaler vi skulle ha, og så døde hun bare. Som… Continue reading Dag 159, 19. desember 2017
Dag 137, 29. november 2017
"Maria Magdalena Hulder er navnet jeg identifiserer meg med i min religion og min norske kulturarv". Det var det jeg skrev som forklaring på hvorfor jeg ville skifte navn i søknaden jeg sendte til fylkesmannen i Akershus i oktober 1999. I mine ører lød det som noe man ikke kunne si nei til i og… Continue reading Dag 137, 29. november 2017
