Dag 58, 11. september 2017

Dag 58, 11. september 2017

Hvor begynner himmelen? Begynner den der tretoppene slutter, der svalene danser sin luftballett med sommerens kull av unger? Begynner den over de høyeste av fjell, over regnbuen, over neste bakketopp, eller begynner den der gresset spirer i nysådd jord om våren? Er vi i så fall allerede i himmelen? Er himmelen bare mellomrom mellom stjerner og planeter? Er himmelen en fysisk tilstand som ekstase, lykke eller tilfredshet? Eller er himmelen sinnsro? Er himmelen noe som er, som jordbær med fløte, et deilig skolebrød, et fallskjermhopp , nytt førerkort eller toppkarakter på eksamen? Eller er himmelen noe som ikke er, som fravær av sorg og lidelse? Begynner himmelen ved enden av vårt eget personlige helvete? Eller er himmelen alt dette? Om himmelen kommer etter helvete, om himmelen kommer etter alt dette, hva kommer da etter himmelen? Mer himmel, eller ingenting, bare vakuum?

Meg selv 1986Jeg fant Nirvana i en liten tube med tiptop da jeg var fjorten år. Jeg ble introdusert for lappesakenes mørke hemmelighet bak Esso like ved den lille stadioen der jeg i mange år hadde hoppet både høyt og langt, og løpt uendelig mange runder på rød, murstens-farget grus. Vi hadde vært gjennom mang en holdningsskapende periode på skolen der vi lærte om farene med å drikke, å røyke, å begynne med heroin. Vi hadde pløyet oss gjennom bøker som Hard asfalt og Å være ung er for jævlig, men aldri hadde vel noen snakket alvorlig med oss om å sniffe lim. Jeg var livredd for heroin. Jeg var livredd for å bli junkie. Jeg var livredd for å bli alkis. Jeg var livredd for å ende opp som Ida Halvorsen, eller Christiane F.. Jeg ville aldri røre heroin. Jeg hadde ennå til gode å drikke meg full, men jeg lot meg overbevise med at det var jo “bare” lim. Noe man kjøpte i sportsbutikken uten krav om legitimasjon. Uten advarsel fra lærere, eller foreldre. Anbefalt på det varmeste av en litt skakkjørt bestevenninne. I den lille tuben fant vi det vi søkte. Noen fant spenning. Jeg fant Nirvana.

Jeg reiste dit til musikken fra rotorbladene på et helikopter jeg ikke kunne se. Jeg fikk en pose med noen dråper lim stukket i hånda, satte den mot munnen og pustet inn og ut noen ganger. Så kom helikopteret og tok meg med til verdens fredeligste sted.

Det var den skjønneste av alle skjønne lysninger i den mildeste av alle milde skoger i den deiligste av alle deilige sommerdager. Solen skinte gjennom bjerkeløv og fikk himmelen til å glitre og ospa til å skjelve med de nygrønne bladene sine. Bjerkeleggene var unge og vakre, hvite og svarte. Bakken var dekket av mykt, varmt gress, uklippet og bustete, lysegrønt og lett. Innimellom trærne et sted sildret en liten bekk, og småfugler skjente på hverandre med hver sin betagende reprimande. En liten katt blunket kjærlig mot meg, og jeg la meg ned og lot meg fylle av fullkommen fred.

Så var det over like fort som det hadde begynt, og jeg var tilbake i skyggene bak Esso’n. Sjel og sinn skreik etter mer, og hjertet fyltes av lengsel etter det jeg aldri mer skulle få se. Det jeg aldri mer skulle føle. Og gudene veit at jeg prøvde. Jeg lette på de underligste steder. På planet av en gammel, forlatt lastebil, i en lekestue hos en nabo som var på ferie, hjemme i min egen seng, bak skolen, i noens campingvogn, i en annens garasje. Det siste stedet jeg lette var i tårnet på et stort klatreapparat på en lekeplass i en småby i sydlige Tyskland. Der fant jeg noe helt annet. En stor ravn med skinnende, svarte fjær og eldgamle øyne kom flygende og satte seg på min venstre skulder. Da slutta jeg å lete.

Et år etter var jeg ferdig med ungdomsskolen. Jeg feiret et sted mellom kjempedrita og koma.

3 thoughts on “Dag 58, 11. september 2017

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s