Dag 54, 7. september 2017

Dette er dagen for anger og skam. Anger, ikke bare fordi jeg ikke har greid å holde meg edru så fryktelig mange dager av gangen, kanskje ikke mer enn tre på det meste etter den første uka, men mest fordi jeg har drukket opp de pengene jeg skulle betalt det tidligere nevnte språk-kurset med. Nå må jeg ta av reisekassa mi. Den ganske så slunkne reisekassa. Skam fordi jeg gjorde noe så forpliktende som å begynne å blogge om mitt ambisiøse, selvforherligende løfte om å ta 365 hvite dager, for deretter å bryte løftet før det har gått to uker. Snakker om å overgi seg til trollene i cyberspace. Fra sosial angst til sosial pornografi og tilbake igjen på et brett av assorterte shotter.

Joda, det var en nydelig bursdag. Vakkert vær, en dullion hilsener på facebook og sms og sånn og en herlig, liten piknik ved Åmotdammen der jeg åt nok mat til å mette samtlige arbeidere ved en gjennomsnittlig stor tekstilfabrikk i Kambodsja.  Dessverre ble jeg ikke bare forspist. Jeg greide å matforgifte meg selv i den grad at jeg tilbragte resten av dagen på badet der jeg lot meg imponere over kroppens evne til å tømme seg selv via to utganger på en gang. Samtidig takket jeg for størrelsen på rommet som tillot meg å sitte støtt på porselens-trona med hodet i en ikke altfor ubehagelig vinkel i håndvasken, før jeg sank om på det iskalde gulvet med dørterskelen som hodepute etter å ha trimmet magemusklene såpass at jeg fortsatt kjenner det en uke etter. Det var mest sannsynlig den eneste grunnen til at jeg ikke drakk mer enn én øl den dagen.

I det minste fikk jeg en gummihøne til bursdagen min. Det var ikke før jeg sto der med den i hånda midt på natta, etter at jeg hadde summet meg noe av svimmelhet og kvalme-rier, og hørte lyden fra den mildt sagt veldig stygge greia, at jeg forsto at en slik en, akkurat en slik en har jeg ønska meg i årevis. Sikkert like lenge som jeg har lest tegneserier. Det vil si like lenge som jeg har kunnet lese; en og førti år, fem år kortere enn tiden jeg har elsket katter.

Så da vet vi det; pusen kom før høna.

Fortsettelse følger…