For fjorten år siden bestemte jeg meg for å få en ny hobby. Jeg plantet frø av ymse slag og satt dem på rekke og rad i vinduskarmen på kjøkkenet. De begynte snart å spire. Det var kornblomster, ringblomster, akeleier, solsikker og blomster jeg i skrivende stund ikke husker navnet på. Da dugnaden i borettslaget kom, spurte jeg Stian, gutten i leiligheten ved siden av som nå er en voksen mann som har overtatt leiligheten han vokste opp i, om vi skulle ha blomsterbed på den ene eller den andre siden av døra til oppgangen vår. “Hvorfor ikke begge?”, svarte han, så jeg tok en stikkspade og begynte å spa opp plenen. Det skal nevnes at jeg ikke hadde spurt noen om lov. Jeg bare begynte å grave. Jeg må innrømme at det å spa opp en plen for hånd er forbausende tungt, men når jeg først har satt meg en idé i hodet så skal den gjennomføres uansett om jeg får litt blemmer i hendene.
Det ble blomsterbed på begge sider av oppgangen. Jeg fikk endatil noen stemorsblomster av styret i borettslaget for å fylle opp. Det ble fargerikt og vakkert og var et vellykket prosjekt tatt i betraktning at jeg aldri hadde gjort noe lignende tidligere.
Etter et par år fant jeg fem jordbærplanter på Plantasjen til 50 kr og tenkte: “Hvorfor ikke?”, og plantet dem i det ene bedet. Jordbær sprer seg som ugress. Ringblomster og kornblomster måtte vike plass for senga sengana og nå har jeg jordbæråker utafor blokka. Akeleiene holder modig stand, og jordbæråkeren blir stoppet midtveis i bedet av en svært så voksevillig løytnantshjerte. I år er det bærår, og akkurat nå høster jeg hver dag en bolle av verdens beste jordbær. Anarki på sitt beste! God sommer:)
365 sober days 