Øynene mine gled igjen, og jeg var på vei inn i drømmeland. Plutselig, ut av det blå; Wienervalsen av Johann Strauss spilles av bak øynene mine, innenfor hodeskallens runde hulevegger.
Ta rarara ram pam pam pam pam. Ta rarara ram pam pam pam pam.
Jeg vil tro at alle Klassekampens lesere vil forstå at DET ikke er en trudelutt man blir mer søvnig av. Snarere tvert imot! Skal man finne noe som er noe særlig mer muntert og oppkvikkende enn Wienervalsen må det vel nesten inneholde både sukker og koffein i betydelige mengder, eller i hvertfall rosa bobler.
Jeg lå og lyttet til valsen en stund, men konkluderte med at dette virkelig ikke var det jeg trengte akkurat da, hvor hyggelig det enn var. Jeg trengte en god natts søvn. Jeg trenger alltid en god natts søvn. Jeg la skylden på en gratiskonsert med Boyes Caféorkester på Kulturpuben i Lillestrøm ei uke tidligere, der vals av ymse slag var temaet foran et lite, brokete publikum bestående av bl.a. trommisen i Dømt og Ronny Pøbel og andre rock n’ roll-folk, men midt på svarte natta er sjeldent et godt tidspunkt å bruke på å fordele skyld. Her måtte musikken bare stoppes. Dessverre!
Johann Strauss og jeg sto opp og gikk ut på kjøkkenet. Jeg spiste en banan til den pågående konserten bak panna mi, og kokte en kopp kakao med nok krem til å mette en liten landsby med utarmede barnearbeidere i Kambosja. Så gikk vi ut i stua og satt oss i sofaen og skrudde på tv’en.
Tv dreper all kunstnerisk og kreativ aktivitet på et blunk. Johann forsvant, og det tok ikke lang tid før jeg i ensomhet kunne gå tilbake til senga og katta og sovne uten en tone, eller tanke i hodet. God natt:)
365 sober days 