I have ended my abusive relationship with alcohol. I still have a beer now and then, or a sip of my home made cloudberry liqueur, but the obsessive feeling of "must have" has stopped. I believe for good. At least it feels like it's for good, and I have learned to trust myself on that… Continue reading My Queendom has arised
Hyl og grin på nyttårsaften
Mine siste ord i 2020, forkynt fra min veranda i fjerde etasje: "DERE SER TIL HELVETE Å PELLE DERE VEKK DERFRA MED DET JÆVLA FYRVERKERIET ELLERS KOMMER JEG NED MED BALLTRE!!!" Før jeg hadde rukket å skifte fra tøfler, pysj og sjal til klær som var mer egna for kamp i kuldegrader og sno, var… Continue reading Hyl og grin på nyttårsaften
The awakening of the first born
I feel an unassailable strenght within the depths of my soul, a solidity of spirit that nothing can defeat. Like the walls of an ancient temple, complited in marble, damaged by wars, but rebuilt and sealed with Roman concrete. Indistructable, unbreakable and everlasting. Created to survive the fall of sivilisations and the end of time,… Continue reading The awakening of the first born
“Mor, jeg hater deg!”
Det sto skrevet på veggen i ei celle i Hjørring fengsel der jeg satt i påvente av å bli sendt tilbake til Norge for besittelse av hasj. Jeg hadde bodd i Danmark i over et år, brutt all kontakt med familien min, fått jobb som altmuligkvinne på Sysseltinget og god kontakt med en sosionom i… Continue reading “Mor, jeg hater deg!”
Vaksine og immunitet
Da jeg satt på kontoret til en av overlegene ved lunge-poliklinikken ved Ahus til en av mine endeløse kontroller av en problematisk astma og skråsikkert proklamerte at jeg var immun og ikke fikk influensa, ble jeg besvart med et tungt hjertesukk, en oppgitt facepalm og et langsomt og litt overtydelig "Alle! Får! Influensa! Det er… Continue reading Vaksine og immunitet
Corona-dama fra Lia
Til alle venner og kjente vil jeg med dette beklage tidvise raseriutbrudd og en og annen urettferdig verbal lusing fra en tilsynelatende løs kanon på dekk i disse førjulstider. Jeg lar selvfølgelig ikke ei dum dame med arabiske trekk og dårlig folkeskikk representere alle innvandrere bare fordi hun var så uheldig å tråkke meg på… Continue reading Corona-dama fra Lia
The pencil and the sword!
When I was younger I was an unyielding defender of satire as the best possible form of critic of authorities and oppressive ideas, cultur and laws. I still am, uncompromisingly defending the right to ridicule ridiculous abuse of power, or attempt to abuse power in any way that can not be explained with some sort… Continue reading The pencil and the sword!
§ 174 Tortur
Viser til min akk så korte, men ai ai ai så informative samtale med Troms politidistrikt 11. august 2020, nærmere bestemt de 5 minuttene jeg fikk snakke med en kvinnelig politibetjent før hun litt smådesperat skulle sette meg over til kriminalvakta og samtalen ble brudt. 2 ganger faktisk. 1 gang er tilfeldig. 2 ganger er… Continue reading § 174 Tortur
Arrivederci mio amore!
Et postkort skrevet i Sorrento, sendt fra Roma til en liten mann som ikke takler et nei servert på en litt skarpere måte, men akk så vel fortjent, enn han foretrekker, fra en kvinne han omtalte så feil som uselvstendig og karaktersvak. Jeg forsto vel så godt den gang som i dag at han egentlig… Continue reading Arrivederci mio amore!
Janteloven
Jeg tenker på Janteloven og hvilken innflytelse den har på altfor mange:1: Du skal ikke tro at du er noe.2: Du skal ikke tro at du er like meget som oss.3: Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.4: Du skal ikke innbilde deg at du er bedre enn oss.5: Du skal ikke… Continue reading Janteloven
