En Hulder er et menneske som har gått over i en annen verden, som er skjult for mennesker, men som kan åpenbare seg, (les; apokalypse). "Stol på drømmene dine!" sa han til meg, og i drømmene mine lette jeg, for å finne den kvinnen som var tapt for meg. Under alt det mørke, helt innerst… Continue reading Dag 171, 31. desember 2017
Author: Maria Magdalena Hulder
Tja, hva skal man si?
I come from the land of happiness and cross country skiing and awesome chessplayers with weird eyebrows; Norway. I'm a crazy bitch, an anarchist witch, I'm slightly overweight and my hair is getting grey. Enjoy!
Dag 159, 19. desember 2017
Så var tiden kommet for A Sideshow before Christmas på Blitz igjen, men jeg kunne ikke ringe Luca og spørre om hun ville være med, for hun er død. Det var så mange ting vi skulle gjøre, steder vi skulle dra, øl vi skulle drikke, samtaler vi skulle ha, og så døde hun bare. Som… Continue reading Dag 159, 19. desember 2017
Dag 145, 5. desember 2017
Hva er en god gjerning? Er en god gjerning utelukkende en uselvisk handling? Er en god gjerning noe man gjør bevisst? Eller er en god gjerning noe man gjør uten å være det bevisst at det er en god gjerning? Hvis man gjør noe godt for andre i den hensikt å oppnå noe for sin… Continue reading Dag 145, 5. desember 2017
Dag 137, 29. november 2017
"Maria Magdalena Hulder er navnet jeg identifiserer meg med i min religion og min norske kulturarv". Det var det jeg skrev som forklaring på hvorfor jeg ville skifte navn i søknaden jeg sendte til fylkesmannen i Akershus i oktober 1999. I mine ører lød det som noe man ikke kunne si nei til i og… Continue reading Dag 137, 29. november 2017
Dag 121, 13. november 2017
Det sies at djevelen elsker usagte hemmeligheter. Spesielt de som gnager som demoner på et menneskes sjel. Kan man bekjempe disse rasende demonene uten å ta selve djevelen ved hornene? Kan man tie dem ihjel? Kan man legge bånd på demonene i sitt hjerte ved å la være å snakke om dem? Eller kan man… Continue reading Dag 121, 13. november 2017
Dag 102, 25. oktober 2017
Ja, det var de 365 hvite dagene da. Hvordan det går med dem? Ikke så veldig bra. Det gikk ganske fort rett til dundas. Eller som det så fint heter på latin; Ad undas! Jeg har selvfølgelig mange gode bortforklaringer, men det er nettopp det de er; bare bortforklaringer. Det er akkurat som da jeg skulle… Continue reading Dag 102, 25. oktober 2017
Day 75, september 28., 2017
It has never occurred to the minds of men that the world should be saved by a woman... I’m sitting on a bus, among strangers, crying my eyes out. I’m lost! I don’t know what to do with my self. I have no roots! I have no land! I have no place to go, nowhere… Continue reading Day 75, september 28., 2017
Dag 75, 28. september 2017
Aldri har det skjedd at verden har blitt redda av en mann, så egentlig burde vel helten i alle eventyrene være en kvinne. Jeg sitter på bussen blant fremmede og gråter og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har ingen røtter. Jeg har inget land. Jeg har ingen steder å dra, ingen… Continue reading Dag 75, 28. september 2017
Dag 58, 11. september 2017
Hvor begynner himmelen? Begynner den der tretoppene slutter, der svalene danser sin luftballett med sommerens kull av unger? Begynner den over de høyeste av fjell, over regnbuen, over neste bakketopp, eller begynner den der gresset spirer i nysådd jord om våren? Er vi i så fall allerede i himmelen? Er himmelen bare mellomrom mellom stjerner… Continue reading Dag 58, 11. september 2017
Dag 54, 7. september 2017
Dette er dagen for anger og skam. Anger, ikke bare fordi jeg ikke har greid å holde meg edru så fryktelig mange dager av gangen, kanskje ikke mer enn tre på det meste etter den første uka, men mest fordi jeg har drukket opp de pengene jeg skulle betalt det tidligere nevnte språk-kurset med. Nå… Continue reading Dag 54, 7. september 2017
