Norsk · Tja... Hva skal man si?

Tøffere enn toget!

Så sitter jeg her på den hundre år gamle, broderte puffen og griner så snørr og tårer renner. Igjen! Ringer ikke no’ krisetelefon denna gangen. Det er høylys dag, og jeg har nok av venner og venninner jeg kan plage med edder og galle og såre hulk, men det er nok å vite at det finnes noen der ute som bryr seg. Jeg trenger ikke nødvendigvis å benytte meg av det. Akkurat nå holder det bare å vite at det er noen der. Dessuten har jeg Truls lille elskling som ligger og snorker ved siden av meg på en hundre år gammel silkepute brodert av den samme grantanta som broderte puffen jeg sitter på. Han har kræsja på min plass i sofa’n, så jeg dytta puta hans bort til ham så han har litt av både min og sin plass samtidig. Han er helt borte. Utslitt etter nattas strabaser, ukjent med sin ydmyke tjener Hulder bulders kriser.

Jeg ser at jeg må fikse litt på den gamle puta. Det er mye som må fikses på her. Ikke bare husets frue. Det må sparkles og males og ryddes og kastes og repareres og vaskes. Føkk hele greia! Det er ingen som tar skade av at hjemmet mitt ikke er perfekt. Truls gir ihvertfall katten og det er det eneste som betyr noe; at flokken trives og har det bra. Alt annet er uvesentlig! Jeg har det ikke bra! Jeg er faen så traumatisert! Våkner og griner om morran. Noen ganger hele dagen. Flashbacks og mareritt river i sjela, forgifter tankene. Jeg var dritparanoid ei stund, men det gikk over etter en 5 minutters prat med hun som er advokaten min i et par andre saker. Hun er helt rå til å lande folk. Dyktig og snill! Hun har et bilde på veggen av kontoret sitt av ei jente som bærer på ei diger padde med teksten:

“HE AIN’T HEAVY! HE’S MY BROTHER!”

Det tok meg nesten 50 år å få et støtteapparat rundt meg som holder mål når det gjelder. Som ikke svikter. Kjenner at steinen i bringa mykner av sånne folk. Kanskje finnes det håp for meg allikevel. Kanskje jeg en dag til og med våger å forelske meg igjen. Hvem vet? Jeg er tross alt bare 49 år, 11 måneder og 13 dager gammel. Jeg måtte utsette feiringa av 50-årsdagen. Har sendt en takke-epost til politiet for det. De gjorde så godt de kunne for å sabotere bachelor -utdanninga mi og master-studiet får nok en tøffere start enn jeg først hadde regna med og i tillegg har de sabotert 50-årsdagen min.

FØKK DEM!

Jeg synes det er på tide at onkel og tante politi lærer seg forskjellen på å ha hodeskade og å være dritings, men jeg tar det som et kompliment at politiet i Lillestrøm mener at jeg er så til de grader sterk at det skal så mye vold til for å holde meg nede; en syk, middelaldrende dame som tilbringer 80% av sine våkne timer i sofa’n. For det er det jeg er. En sofasliter! Jeg kommer sikkert til å bli 120 år allikevel. Tanken på det er egentlig kvalmende! Jeg har et hav av medfølelse for de som vokser opp i dag. Generasjon Z, Greta Thunberg, Penelope Lea, alle de jeg har intervjuet og skal intervjue i sammenheng med master-studiet mitt. De er tøffere enn toget!

Jeg vokste opp med en kald krig som trusselbilde. Den kalde krigen og ayatollah Khomeini. Skumle greier, men krig er som regel forbigående. Trusselbildet barna i dag vokser opp med er ikke bare krig og terrorisme, men en global naturkatastrofe. Holocaust for fauna og flora. Uttørka åkre, nedsvidde skoger, et hav som dør. Menneskeheten er den neste undergangen for Moder jord. Tellus overlever. Naturen vil gjenoppstå. Om menneskeheten overlever er vel heller tvilsomt. Jeg er glad jeg ikke fikk barn. Det er trist at brutter’n nekta meg å bli kjent med tantebarna mine. Barna hans er våpenet deres. Hvis jeg ikke gjør som familien krever så får jeg ikke være sammen med dem, så livet mitt har vært barnløst på alle måter, men jeg er glad jeg ikke har født barn som må overleve en apokalypse. Navnet Hulder dør ut med meg og naturen hvis ikke neste generasjon redder begge. Jeg har trua på unger i dag. Det er mange huldre som vokser opp nå. Jeg har taggen over Vål’enga-tunnelen friskt i minne. Står den der ennå tro?

ANARKI ELLER KAOS!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s