Sladrehank skal sjøl ha bank

For de som ikke er så stive i engelsk skal jeg ta en liten oppsummering av hva som har skjedd med trynet mitt. Og resten av kroppen for den saks skyld. Jeg har fått grisebank av purken på Lillestrøm. Noen på det kammeret, og ved Spesialenheten også for den saks skyld, har av en eller annen grunn fått det for seg at han/hun egenhendig kan erklære meg sinnsyk, at ingenting av det jeg sier er troverdig og at jeg er en person man kan gjøre hva man vil med uten at det får konsekvenser slik f.eks. Tron Lien opplevde. Det er dessverre for hvem det nå enn er som har disse ideene blant politietaten i Øst politidistrikt ikke korrekt. Jeg er hverken psykotisk eller sinnsyk på noen slike måter som diverse voldsutøvere i livet mitt skal ha det til at jeg er, og all den volden og forfølgelsen jeg har opplevd med ettertrykkelig samtykke fra disse hittil anonyme offentlige tjenestemennene vil selvfølgelig få konsekvenser. Systematisk forfølgelse og bruk av vold mot psykisk syke er i følge norsk straffelov en forbrytelse mot menneskeheten og har en strafferamme på inntil 30 års fengsel uavhengig av om jeg faktisk har disse diagnosene “noen” har løyet på meg, eller ikke. Det stemmer! 21 år er IKKE lovens strengeste straff i Norge.

Maria Magdalena er IKKE sinnsyk! Hun er faktisk en ganske så våken og oppegående dame om enn litt over gjennomsnittet rasende, og at sladrehank skal sjøl ha bank passer bedre til å beskrive denne hendelsen stemmer nok også mer overens med virkeligheten enn at “Hun snubla!” eller “De fant meg sånn på bussen.” Dette er rett og slett grov vold! Det er brudd på § 173. Misbruk av offentlig myndighet, ledd c) den som ved utøving av offentlig myndighet bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge. Det har en strafferamme på inntil 6 års fengsel. Forholdet er foreløpig anmeldt som

Tjenestefeil, av politi.

Til sammenligning ble Eirik Jensen dømt for bl.a. tjenestefeil.

I arresten hevdet politiet at det ikke hadde vært nødvendig å sende meg på legevakta fordi jeg ikke var livstruende skadet. HALLO!!! Jeg hadde faktisk 8 kuler i hodet inkludert de jeg hadde i ansiktet og det var en anseelig mengde blod overalt på cella. Det dekket en halv kvm av gulvet, var klint oppetter døra og jeg hadde smørt håndavtrykka mine i blod på veggene. Det skal en del blod til for å smøre så mye av det utover gulv og vegger. Hodeskader i et slikt omfang må alltid anses som livstruende. Jeg skulle hatt tilsyn hele det første døgnet. I stedet lot de meg bare ligge der “Til jeg ble edru” som operasjonsleder hevdet til Romerike blad. Det stemmer! Den ganske så ufyselige damen fra Blystadlia som er anmeldt for ordensforstyrrelse og vold mot politiet er meg. Jeg ringte Romerike blad torsdag morgen og forklarte hvor ufyselig jeg hadde blitt behandlet. De sletta innlegget umiddelbart og ønsker å følge opp saken når jeg føler meg litt bedre. For jeg føler meg virkelig ikke særlig bra selvom det nå er 11 dager siden dette skjedde.

Jeg har hjernerystelse. Brusken i nesa er ødelagt. Jeg har problemer med å puste med nesa og blør fortsatt litt neseblod. Jeg har kuler i ansiktet som tilsynelatende ikke har tenkt til å forsvinne med det første og har gått glipp av det meste som har skjedd de siste 11 dagene inklusiv det jeg selv har vært med på. Jeg husker lite av selve volden. Jeg ble slått i bakken ganske umiddelbart. Politiet tvang meg i kne med armen bøyd bak og opp på ryggen og ansiktet ned i asfalten så jeg fikk skrubbsår inni øret.

Det er et under at de ikke har skada nakken min. Jeg hadde en dullion blåmerker på beina, hoftene og rumpa etter slag og spark i tillegg til de jeg hadde på brystet, skulderbladene og armene. Jeg hadde også blåmerker etter fingre på steder hverken politiet eller noen andre har noe med å putte henda sine. Jeg hadde blåmerker på magen, ryggen, fingrene og underarmene. Jeg hadde flere skrubbsår på knærne, albuene og fingrene. Hendene og håndleddene er fortsatt numne, hovne og ømme etter håndjerna. Klærne mine stank av hundemøkk og var gjennomvåte. Jeg lå på cella i kun ei gjennomsiktig truse og ei møkkete t-skjorte og frøys hele natta og ble nekta hjelp helt til det var vaktskifte på morgenen. Da ble jeg sluppet løs i løpet av noen minutter og gikk barbeint direkte til legevakta.

Prøv å kalle meg sinnsyk en gang til! Ta det som en utfordring! I fucking dare you!