Norsk · Tja... Hva skal man si?

Hyl og grin på nyttårsaften

Mine siste ord i 2020, forkynt fra min veranda i fjerde etasje:

“DERE SER TIL HELVETE Å PELLE DERE VEKK DERFRA MED DET JÆVLA FYRVERKERIET ELLERS KOMMER JEG NED MED BALLTRE!!!”

Før jeg hadde rukket å skifte fra tøfler, pysj og sjal til klær som var mer egna for kamp i kuldegrader og sno, var de borte.

Da jeg åpna døra ut mot gata lukket mine sarte bronkier seg øyeblikkelig av all røyken fra fyrverkeri som nylig var blitt avfyrt, og jeg måtte holde skjerf og votter foran munn og nese for ikke å kveles. Utenfor, på forsida av blokka vår, sto 15-20 naboer i full gang med festlighetene sine; det jævla fyrverkeriet. Moroklumpene fra veranda-sida hadde flytta seg til et sted jeg ikke kunne se. Jeg hadde forsåvidt ikke tatt med meg balltre heller. Jeg hadde vurdert å væpne meg med en litt mer ufarlig gummihammer, men lot det bli med tanken. Jeg ville først og fremst se hvem som sto der. Fire av dem var like forbanna som jeg, men selv om de var få var det godt å se at vi endelig var fler som protesterte mot dette latterlig egoistiske og hensynsløse årvisse spetakkelet.

Mange reiser på hytta eller langt inn i skauen med katter, bikkjer og unger på nyttårsaften for å skåne seg for raketter og stjernesmell, men ikke alle har den muligheten. Jeg har naboer som låser seg inn på badet i timevis denne kvelden. Lyden er ille nok, men de er også livredde for at raketter skal knuse et vindu og sette fyr på leiligheten. Nå er det nok mange som tenker at sannsynligheten for at det skal skje er lik null, men det sier mer om deres mangel på medmenneskelig forståelse enn farene med fyrverkeri. Det er IKKE bare dyr som er redde, og at de er livredde for noe andre forstår som ufarlig rettferdiggjør ikke denne terroren mot dyr og mennesker hvert år fordi noen synes det er gøy og andre tjener penger på det. Alle disse dyrene, og alle disse menneskene er ikke verdiløse, og følelsene deres er ikke bagateller. Bruken av fyrverkeri er like moralsk forkastelig som pelsnæringen, og begge burde tvangsavvikles med øyeblikkelig virkning! Uten annen erstatning enn AAP! Store, felles musikk- og lysshow på nyttårsaften kan erstatte fyrverkeriet, og pels finnes det allerede mer enn nok av!

Jeg tror ikke noe på at folk som skyter opp raketter gjør det fordi det er gøy. Ikke nå lenger. Jeg tror de gjør det mest på trass. For hyggelig er det ikke! Man skal ha et bra iskaldt hjerte om man gjør sånt uten å ha frykten til dyr og mennesker surrende i bakhuet der man står og beundrer millionene som går opp i røyk. Et år var det ei som sa til meg at jeg ikke kan tenke sånn da jeg holdt på å begynne å grine fordi lydene fikk meg til å tenke på alle krigsofrene som må høre på dette eskalere etter hele desember med litt her og litt der. Akkurat som i ei krigssone. Men det er ikke jeg som må forandre min evne til å føle empati. Det er de som må lære seg det! Hvordan i helvete kan naboene mine nyte dette når de vet at det sitter ei innelåst på badet sitt og griner knapt 15 meter unna, og at andres katter og bikkjer skjelver av frykt? Er virkelig alt som skal til at man trekker for gardinene, så driter de i det og setter igang? Er det sant at de ikke ofrer andres frykt en tanke? Det tror ikke jeg noe på!

Var det Keanu Reaves som sa at dersom man har fått hjerte og sjel knust og revet i småbiter, men allikevel kan reise seg og være mild mot de svake og stå opp mot urett, så er man en råtass med et hjerte av gull? Jeg tror menneskers evne til å forstå et problem begrenser seg helt og holdent til deres egne erfaringer. Man kan ikke føle empati for de svake dersom man aldri har blitt slått i bakken og vært alene. Man kan ikke føle empati med de redde dersom man aldri har vært redd og alene. Man kan ikke føle empati med de som sulter hvis man aldri har blitt nekta tilgang til mat. Man kan ikke føle empati med de som sitter i fengsel dersom man aldri har blitt frarøvet friheten. Man kan ikke føle empati med de fattige dersom man aldri har manglet noe. Man kan ikke føle empati med syke dersom man aldri har opplevd å miste evnen til å fungere. Man kan ikke føle empati med noe man ikke evner å forstå fordi man aldri har opplevd det personlig, enten direkte eller at noen man er veldig glad i har opplevd det. Dårlig oppdragelse ble det kalt i gamle dager. Omsorgssvikt, heter det i dag. Hvis man ikke lærer unga sine å vise sympati med de som lider, så har man rett og slett feilet som oppdrager, og stilltiende støtte er like mye verdt som et uutalt “Kyss meg i ræva”!

GODT NYTT ÅR!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s