Føkk systemet! · Norsk · Tja... Hva skal man si?

Corona-dama fra Lia

Til alle venner og kjente vil jeg med dette beklage tidvise raseriutbrudd og en og annen urettferdig verbal lusing fra en tilsynelatende løs kanon på dekk i disse førjulstider.

Jeg lar selvfølgelig ikke ei dum dame med arabiske trekk og dårlig folkeskikk representere alle innvandrere bare fordi hun var så uheldig å tråkke meg på tærne på en skikkelig dårlig dag, like lite som jeg lar en hormonell guttevalp fra Casablanca med enda dårligere oppdragelse representere alle muslimer. Damer med arabiske trekk og hormonelle guttevalper fra Casablanca har også dårlige dager. Ingen grunn til å bære nag for det. Det er jo faktisk heller ikke sånn at jeg tror at alle som stemmer Frp er ny-nazister, selvom jeg fortsatt mener det må være noe galt med folk som stemmer Frp, eller at alle i kvinnegruppa Ottar er koko i huet, selvom jeg nok til tider lurer litt, eller at absolutt alle bikere med en tegneseriefigur på ryggen er ureinslige, potensielle voldtektsforbrytere selvom jeg vet med sikkerhet at altfor mange fra en bestemt del av det miljøet som identifiserer seg selv med tegneseriefigurer på ryggen, er medvirkende til brudd på § 293. Grov voldtekt.

Det er nemlig sånn, i motsetning til hva Erna, (som må gå), tror, at det ikke bare er “å våge å be om hjelp”. Jeg har skriki på hjelp siden jeg var 5 dager gammel og ble sendt med mine foreldre hjem fra Lørenskog sykehus. For de som ikke har skjønt det, så er jeg ikke 21, men 49 år. Det er lang tid å be om hjelp. Mye av den “hjelpa” jeg har fått har gjort mer skade enn gavn, og det har tatt meg ca 5,5 år, ca 66 måneder, ca 2000 dager, ca 48000 timer bare å finne en bistandsadvokat som er badass nok til å føre min sak. Jeg begynner å få smått med tenner igjen å tygge med fordi jeg til tider biter tenna så hardt sammen når jeg sover at røttene sprekker så tenna må trekkes, og selvom jeg prøver å klistre på meg et smil og være snill og grei, må jeg innrømme at det som kanskje bekymrer meg aller mest nå, er at fristedet mitt må stenge fordi folk faen ikke gidder å holde de føkking corona-reglene fordi “de tror ikke noe på de greiene der”. Hvor skal jeg finne fred i sjela da?

Det finnes en grense for hvor mye jeg kan løpe i oppoverbakker, denge løs på en boksesekk og hoppe tau for å temme førjulsdemonene i meg. Jeg trenger pene, unge, flørtende menn å se på mens de skjenker meg gyldne dråper med beroligende urter og alkohol før de sender meg med siste buss hjem, hvis jeg rekker den og ikke må gå i stedet, i én time i bratt oppoverbakke. En ting er i hvert fall helt sikkert: Jeg er i knallform!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s