Føkk systemet! · Klovner og døde menn · Norsk · Tja... Hva skal man si? · Varsling er en risikosport!

§ 174 Tortur

Viser til min akk så korte, men ai ai ai så informative samtale med Troms politidistrikt 11. august 2020, nærmere bestemt de 5 minuttene jeg fikk snakke med en kvinnelig politibetjent før hun litt smådesperat skulle sette meg over til kriminalvakta og samtalen ble brudt. 2 ganger faktisk. 1 gang er tilfeldig. 2 ganger er mistenkelig. Jeg skal innrømme at jeg ennå ikke har prøvd en tredje gang. Einstein sa en gang at å gjenta en handling flere ganger og tro at resultatet skal bli annerledes, er selve definisjonen på galskap. Einstein var en smarting, og jeg tar det til meg.

Bruk av tortur er forbudt! Forbudet mot tortur er et av få menneskerettighetsprinsipper det aldri er lov å gjøre unntak fra. Med andre ord, tortur er forbudt, overalt og under alle omstendigheter, også i Norge.

Politiet har altså ikke lov til å bruke tortur under noen omstendigheter uansett om de selv påstår at det er for THE GREATER GOOD. Tortur straffes med inntil 15 års fengsel. Grov tortur straffes med inntil 21 års fengsel. Når en stat ikke gjør nok for å beskytte mennesker mot torturlignende overgrep fra privatpersoner, f.eks. voldtekt, er dette i følge FN’s torturkonvensjon å anse som tortur. Når en stat utsetter en person som er en del av en identifiserbar gruppe, for tortur som en del av en systematisk forfølgelse, grov seksuell vold eller begår en annen umenneskelig handling av lignende art som forårsaker store lidelser eller alvorlig skade på kropp eller helse, er det brudd på straffelovens § 102. Forbrytelse mot menneskeheten. Forbrytelser mot menneskeheten straffes med inntil 30 års fengsel.

Ved avgjørelsen av om torturen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har ført til tap eller fare for tap av menneskeliv. Det er mange måter å ta livet av et menneske på når man har makt til å avfeie det som selvmord, ulykker eller naturlig død. Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i første ledd begås av noen som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann. Å nekte en person å anmelde kriminalitet hen er utsatt for, vil i hvert fall jeg påstå er underforstått samtykke fra offentlig tjenestemann.

Som svar til den ansatte ved Støttesenteret for kriminalutsatte på hennes timelange og intense forsøk på å overbevise meg om at det er fullstendig meningsløst å anmelde noe av det jeg har vært utsatt for, og at hun ikke kan hjelpe meg med å anmelde sin egen arbeidsplass: Du er utdannet, ansatt og lønnet med skattebetalernes penger for å støtte og veilede meg i å anmelde lovbrudd jeg blir utsatt for, søke om voldsoffererstatning, men også å sende klage på, eller anmelde din egen arbeidsplass. Siden Støttesenterets faglige leder påstår at hun ikke kan få tak i sine små maur, kan jeg forklare hva jeg leste opp for henne på telefonen etter at jeg også ved Støttesenteret i Oslo ble møtt med den samme motviljen til å gjøre jobben sin:

§ 158. Grov motarbeiding av rettsvesenet. Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om motarbeidingen er grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helse, er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg. Siden bruddet på § 158 er begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, er straffen fengsel i minst 1 år.

Frist for foreldelse av straffeansvar regnes normalt fra den dag det straffbare forhold opphørte. Hvis noen ved samme handling har begått flere lovbrudd som foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene, eller som juristene ved et rådgivningsenter bekreftet da jeg spurte: “Maria! Du har helt rett! Det er ingenting av det du har blitt utsatt for som er foreldet. Det er én sak som pågår her og nå!”

Saken min blir heller aldri foreldet fordi straffeansvaret for brudd på § 102, ikke foreldes dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer.

Sett i lys av hvem disse offentlige tjenestemennene er, som er medvirkende til kriminaliteten jeg har blitt utsatt for, vil jeg tro at de vil ha jævlig store problemer med å forklare at denne forfølgelsen gjennom mer enn halvparten av livet mitt, hverken er politisk betinget, eller en del av myndighetenes systematiske overvåking og forfølgelse av en identifiserbar gruppe; mc-miljøet, nærmere bestemt Hells Angels. Ikke som en del av Hells Angels, men som en utbryter av miljøet. Det er fortsatt ikke Kjell Arne Hansen som er eksen min, ei heller Rikken Hagland. Politiet vet hvem eksen min er. De slepte ham ut i skauen og banka møkka ut av ham i 2006.

En ansatt ved Amnesty international påsto at de ikke kunne hjelpe meg fordi de ikke tar enkeltsaker og at dette ikke er slikt de jobber med, men oppfordret meg til å fortsette å sende sensitiv informasjon på e-post til tross for at jeg hadde forklart henne om hacking av telefon og pc. Det er vel det desidert dummeste svaret jeg har fått til nå fra alle de som med smil og påtatt høflighet avviser mitt behov for hjelp fordi de faen ikke tør og fordi kameraderiet står sterkere i Norge enn noen konvensjoner eller paragrafer. Rødt svarte faktisk nøyaktig det samme. De er alle sammen en skam for Norge og fellesskapet!

Den beste hevn er å leve godt!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s