Føkk systemet! · Klovner og døde menn · Norsk · Tja... Hva skal man si?

Over ei bro av lik

“Du må huske på en ting, Maria! Politiet er dumme!”, kameraten min rista på huet og så på meg over salongbordet. “Og politikerne går rundt med skylapper og skjønner ikke en dritt av hva som foregår!”

Norge står som nr. 7 på FNs internasjonale liste over korrupsjon, og er det mest korrupte landet i Norden. Danmark står på sin side som nr. 1 som det landet i verden med minst korrupsjon. Erfaringsmessig er det langt mer korrupsjon i Norge enn folk flest er klar over, og det er bare min personlige erfaring. Jeg får helt vondt inni meg ved tanken på hvor mange andre som er offer for den samme problematikken. Kameraderiet som frarøver enkeltindivider prisgitt korrupte, inkompetente eller feige advokater, deres konstituerte menneskerettigheter og et fullverdig liv i lykkelandet Norge.

Det er vel kanskje en og annen som lurer på hvorfor i all verden noen i politiet vil overvåke meg. I 18 år. Skulle nesten tro at det ville være skikkelig sløseri med skattebetalernes penger, og ja; ikke bare er det en ekstrem sløsing med politiets knappe ressurser og vår felles pengepung. Det er så til de grader grove brudd på mine menneskerettigheter i tillegg til andre alvorlige forbrytelser som legges lokk på og dekkes over innad i politiet og påtalemyndighetene, at det vil få hele systemet til å ryste i grunnvollene. Mafiaen i Norge går i politiuniform, og de hindrer etterforskning av menneskehandel, drap, drapsforsøk, frihetsberøvelse, kidnappingsforsøk, grov utpressing, svindel, hacking, for ikke å snakke om krenkelser av mitt privatliv på alle tenkelige og utenkelige måter, bare for å nevne noe. Det er ikke så lett å tjene penger på utpressing i saker som allerede er anmeldt, spesielt ikke saker som er øremerka i statsbudsjettet som saker av høyeste prioritering. For ikke å snakke om hvor viktig det er å kneble min ytringsfrihet, overvåke hvert ord som blir sagt, hvert skritt som blir tatt og hvert tastetrykk på telefon og pc. Alt som har blitt gjort for å hindre meg i å skrive ei bok. Så politiet bruker sin makt for å hindre at det blir oppretta sak. De haler ut tida, blør informasjon og bruker alle hersketeknikker i boka for å psyke meg ut og få meg til å gi opp. De kan ta seg faen på at jeg ikke gir meg nå.

Det er først de siste par månedene jeg så smått har begynt å innse politiets fulle rolle i all den kriminaliteten jeg har vært utsatt for mer enn halve livet. Jeg driver jo ikke med kriminalitet selv, og omgås ikke kriminelle miljøer. Hvordan i helvete skulle jeg kunne forstå, bare sånn helt ut av det blå, at politiet ville være en så aktiv del av en voldelig heksejakt kun for å påføre meg og livet mitt uopprettelig skade? Fordi de kan. Fordi de liker det. Det slutter aldri å overraske meg hvor jævlig voksne folk kan oppføre seg, eller hvem som er villig til å gå over lik for å gjøre karriere. For å få en fot innafor i et nettverk som kan oppfylle drømmer hvis alle holder kjeft. For det er sånn med slike kontakter; én løs tråd og hele veven rakner. I en verden der integritet og urokkelig moral kan bli et motiv for drap, er det uvante kriterier man må speide etter for å se sannheten som ligger bak. Pengestøtte, forfremmelser, bålhytter, billige dekk og blå pitbuller deles ut med rund hånd som belønning for utførte tjenester, og tas imot med smil og latter uten at noen ofrer en tanke på alle dem som måtte bøte med livet, eller drømmene sine for at dette blomstrende nettverket kunne vokse opp og frem.

Der det er organisert kriminalitet er det også korrupsjon i politiet. Uten hadde ikke slik virksomhet hatt noe grunnlag for å leve. Noen la sine uenigheter til side for å kunne samarbeide og legge verden til rette slik at de fikk det slik de ville ha det. Selvfølgelig på bekostning av altfor mange andre. I kalenderen min kryssa jeg av en dag for klarsyn og åpenbaring. Jeg undra meg over hvorfor jeg fortsatt lever. Jeg tenkte på en gammel drøm jeg drømte for det som virker som et liv siden, og bestefars ord fra da jeg var så liten som slynga seg rundt bildene som limt til dem.

“Du skal skrive ei bok, og så skal du bli pave!”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s