Føkk systemet! · Klovner og døde menn · Norsk · The Whistleblower · Tja... Hva skal man si?

FØKK SYSTEMET!

“Nå skal du ta opp kampen mot systemet, Maria, og da må du huske at systemet beskytter systemet, og innad i systemet beskytter de hverandre!”.

Den lune, snille rådgiveren som fikk den tvilsomme oppgaven med å ta over etter min akk så modige og tålmodige psykolog, har hatt lange samtaler med meg hver uke om alt det overveldende og til tider uforståelige jeg har vært utsatt for mer enn halve livet. “Føkk systemet!”, svarte jeg bittert mellom sammenbitte tenner før vi begynte å snakke om hyggeligere ting som middag og dessert og sjokolade og sånt man kan putte i munnen og kose seg med og bli feit av. Eller var det jordras vi snakket om? Han er litt opptatt av jordras, min tildelte venn.

Jeg husker hvordan Rotta på midten av 90-tallet snakket om politiet og hvordan de kan overvåke og sabotere livet ditt. “De kan oppsøke arbeidsplassen din og stille masse spørsmål om deg. Du trenger ikke engang å være mistenkt for noe, eller ha gjort noe galt”. Det var ikke vanskelig å forstå at politiet kunne spre rykter og skape mistanke til en person bare ved å stille lumske spørsmål. “De kan til og med få naboene dine til å spane på deg!”, advarte han. Det hørtes helt sykt ut den gangen, men jeg har smertelig fått erfare hvor langt politiet kan få seg til å gå, når en eller flere av dem har bestemt seg for å gjøre livet ditt til et helvete. Hva enkelte i politiet kan gjøre for å få “street cred” hos gutta. Hva de kan gjøre, eller la være å gjøre, så det er åpenbart for deg at hvem som helst kan gjøre hva de vil mot deg uten at det får konsekvenser.

Man kan lure på hva som står i arbeidsinstruksen til enkelte av dem. Noen ganger kan man lure på om de mangler noe mellom øra. Eller kanskje i hjertet. Eller i sjela. Noen ganger kan man lure på om de i det hele tatt kan kalles mennesker siden de tilsynelatende mangler egenskaper som definerer det menneskelige. Som empati.

Av og til møter man på en og annen i politiet som får en til å lure på hvem som egentlig er unntaket som bekrefter regelen. Som hun som hjalp meg da sykkelkjedet mitt hadde hoppet av. “Det er jo faktisk jobben min å hjelpe folk der jeg kan.”, sa hun da hun brukte kaffepausen sin på å møkke seg til med kjedeolje fra sykkelen min. Eller han som proklamerte at verden hadde vært et bedre sted å leve om flere hadde vært som meg. Jeg tror nok det samme gjaldt for ham, men jeg sa det ikke. Jeg var så ung den gangen. Jeg visste ikke. Jeg vet ikke om jeg vet nå heller, 25 år eldre med 25 år mer i bagasjen.

Varsling er i hvert fall en risikosport! Man må være tøffere enn toget og sterkere enn Hulken om man skal si høyt det andre ikke tør å tenke, eller rett og slett ikke vet at er galt, eller hvordan de skal sette ord på. Man må ha pupper av betong og baller av stål for å stille seg opp mot noen som med loven i hånd kan legge deg i jern og holde deg til fange i dager, uker og år. Man må ha ordet i sin makt, og kunnskap bak alt som blir sagt. Man må vite hva man driver med, for man kan ikke stole på at andre har det samme engasjementet, det samme brennende ønsket om at rett skal være rett og galt skal bli straffet uansett hvor ubehagelig sannheten viser seg å være, at hele verden er snudd opp ned på hodet.

Så da sitter jeg her da, innendørs, mens sola skinner, og venter på at bibliotekene og de offentlige kontorene skal åpne. Studerer jus og lovdata, prosedyrer og prosesser, regler og forpliktelser, rettigheter og handlingsplaner og avisartikler. Skriver anmeldelser og klager og varsler. Ringer rundt til de jeg håper kan gi meg gode råd og tips på veien. Blir overrasket over hvem som ydmyker og håner, hvem som later som de ikke vet noe, og hvem som overhodet ikke svarer. Like overrasket, eller kanskje enda mer, kan jeg bli over hvem som er vennlige og har noe positivt å bidra med. Jævlig forvirrende og samtidig oppklarende. Krysser av i kalenderen hver gang jeg våkner om morran med et “AHA!”, før jeg tar fatt på en dag til med det som kanskje er mitt livs største og viktigste opprydding.

En ting er i hvert fall helt sikkert; det viktigste er ikke hvor mange du kjenner, men at du har et par tre virkelig gode venner. Det er det som er forskjellen på kvantitet og kvalitet❤

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s