Drømmen om Soria Moria

Drømmen om Soria Moria

“Jeg lo mens jeg ristet de siste redslene ut av håret, feide de av huden, blåste de ut av hjertet og ut av lungene. Døren bak meg lukket seg med et lydløst smell mens bolter, lås og slå atter stengte dragen inne i sitt eldgamle fengsel.”  

Så hva nå? Hva skal jeg gjøre, hvor skal jeg gå? Det er ikke dag, og det er ikke natt. Det er ikke mørkt, og det er ikke lyst. November forsvant uten at jeg merket det, vinteren kom og året er snart omme. Tankene mine er uten farge, uten ende, men jeg skimter en soloppgang i det fjerne. Det er på tide å finne barndomsdrømmen. Det inderlige ønsket som har murret i bakhodet siden jeg var fem år og var på bondeferie i Skåne hos en gammel onkel.

Etter en kveld med god mat og hjemmebrygget øl hos venner, opplevde jeg en herlig, magisk natt. Jeg fikk ikke sove og cirka halv fem om morgenen sto jeg opp for å beundre fullmånen og stjernehimmelen. Det var måneformørkelse, og månen var stor og blodrød med en dyp skygge over pannen. Stjernene var tindrende klare og fulltallige, og blant dem blinket guddommelige Venus, Jupiter og Mars. Jeg sto der og frøys på tærne i flipflops mens månelyset fikk frostrøyken til å glitre i luften for hvert åndedrag. Jeg tenkte på hvor “nær alt” jeg bor. Sykehus, kjøpesenter, Norges beste kollektivtilbud, Lillestrøm og Oslo. Men det er ikke det altet jeg vil bo nær. Det er det altet jeg så rundt meg der jeg vil bo nær.  Hvis du vil vite hvor hjertet mitt er; løft en stein, kapp en grein, så finner du det der.

Jeg skal finne et sted der jeg kan leve og puste fritt, være meg selv og beundre månen og stjernene hver skyfrie kveld.  Ta med meg Truls lille elskling til et sted med blomsterenger, åpne sletter, skog, hav og blånende fjell. Til et sted der jeg kan grave hendene ned i jorda og sette en jordbæråker, plante jordskokk og kanskje holde høner. Et sted langt unna overfladiskhet og meningsløst hat. Et sted jeg kan gå på jakt og dyrke min egen mat. Kanskje jeg skal finne en som vil det samme; en å bli gammel og bitter med. Eller kanskje jeg skal bli gammel og bitter alene. På et sted perfekt for katter, omringet av vill natur bare i selskap av mine egne tanker. Skrive bøker om kjærlighet og bestialske drap og kokebøker med fantastisk mat og male rare bilder sikkert ingen vil ha. Eller kanskje jeg bare skal flytte til Bora Bora. Det spørs om jeg får lov til å føle meg ensom da, og er det lov å ha katt på Bora Bora? Hvis ikke kan det faen meg væra det samma! Katt må jeg ha!

Jeg får begynne å farte litt rundt om kring. For en gangs skyld med mål og mening. Ta toget til Bergen for utsiktens skyld. Skue ned i jettegryter og smaragdgrønne elver, over snøkledde vidder og bunnløse skrenter. Se og erfare mitt elskede lykkeland. Spørre om veien av fremmede mennesker, helt uten skam. De er jævlig hyggelige de bergenserne, skal vite. På Bryggen der fant jeg meningen med livet. I en dessert. Med multer. På Hurtigruta fant jeg bare tyskere. Og et par latviere. Personalet var dog veldig begeistret for å møte en enslig, norsk dame. Selvom jeg så forferdelig ut på håret. For hvem faen bryr seg om det? Jeg er da ikke Samson heller… Jeg er Hulder!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s